Vår historie
Fra sildetønner til fredet kulturminne
I 1904 startet Henrik Gillesvik «H. Gillesvik Bødkerforretning» i Hagevik.
Det skjedde i en tid da enorme sildemengder langs kysten skapte et enormt behov for tønner til salting og frakt, og bøkkerhåndverket opplevde en rivende utvikling. Bare i Sogn og Fjordane ble det etablert 41 tønnefabrikker.
Fabrikken i Hagevik brant to ganger, i 1921 og 1927, men ble bygd opp igjen begge ganger. Bygningen som står i dag, ble reist i perioden 1928–30. Det skal ha vært etter den andre brannen at anlegget byttet navn til Hagevik Tønnefabrikk.
Fabrikken har tilkomst fra sjøen og egen steinsatt kai. Kutteren «Odd», bygget i Bjørkedalen i 1917–18, ble brukt til å frakte tønner over sundet til Måløy, som i samme periode tok form som en moderne fiskerihavn og ble sete for en voksende fiskehandel.
En tid hadde fabrikken også egen arbeiderbolig, bygget i 1917 like sør for fabrikken, med plass til 16–17 mann. Boligen var i bruk fram til 1930 og ble revet i 1958. Det var særlig folk fra Eikefjorden og Bygstad som arbeidet her – begge bygder kjent for sine bøkkertradisjoner.
Fabrikkens storhetstid var i årene rundt første verdenskrig. Etter hvert overtok fryserier og plasttønner markedet, og da silden i tillegg forsvant på slutten av 1950-tallet, falt behovet drastisk.
Henrik Gillesviks barnebarn, Peder og Olav, holdt likevel driften i gang helt til 1986, da fabrikken til slutt ble lagt ned. På det tidspunktet var bygningen svært nedslitt.
Midt på 1980-tallet startet Riksantikvaren og Miljøverndepartementet et arbeid for å frede et representativt utvalg tekniske og industrielle kulturminner fra det 20. århundre. Sogn og Fjordane ble pekt ut til å ta vare på én tønnefabrikk, og etter en kartlegging av fylkets anlegg falt valget på Hagevik – den fabrikken som var best bevart. Fredningen ble vedtatt i 1996, og Hagevik Tønnefabrikk er i dag den eneste fredede tønnefabrikken i Norge, komplett med maskiner, produksjonsutstyr og kaianlegg.
Siden den gang er bygningen restaurert og godt vedlikeholdt.
Tidslinje
Fra grunnleggelse til i dag
Fabrikken grunnlegges
Henrik Gillesvik startet sitt eget bøkkerverksted i Hagevik. Sildebestandene var enorme, noe som skapte stor etterspørsel etter tønner å salte sild i.
Dampmaskinen – et vendepunkt
H. Gillesvik Bøkkerforretning» investerte i en dampmaskin, et vendepunkt som løftet produksjonen fra rundt fem til omkring to hundre tønner daglig – samtidig som flere blir ansatt. Maskinen gikk på damp, holdt i gang av ansatte som fyrte med ved og annet avfall. Dette var en av mange investeringer i denne perioden. I 1917 sto en arbeiderbolig med plass til 16–17 mann ferdig. Og i 1919 fikk fabrikken sin egen fraktebåt, Odd.
Slutten på de gode tidene
Første verdenskrig (1914–1918) var en særdeles god periode for fabrikken: gode sildeår falt sammen med at England kjøpte opp mesteparten av norsk fisk til faste priser, for å hindre at fangsten havnet hos Tyskland. Høye jernpriser skapte i tillegg et nytt marked for trebaserte tønner. Men høsten 1920 var det slutt, og med høykonjunkturens brå fall forsvant også mye av dette markedet.
Fabrikken brenner ned
Vinteren 1921 brant tønnefabrikken ned. Brannen skal ha blitt startet av blikkenslagere fra Kristiansund, som hadde verksted på loftet og arbeidet med å klippe og false plater til blekktønner. De innrømmet det imidlertid aldri. Et voldsomt oppryddingsarbeid fulgte før alt kunne bygges opp igjen.
Oppbygningen
Etter brannen ble produksjonen midlertidig flyttet over til andre siden av Ulvesundet, bort til han Drage. I løpet av et par år bygde de opp igjen fabrikken i Hagevik – en treetasjes bu med verkstedet vendt mot sør. Det viste seg å være en tabbe, for verkstedet ble svært varmt. Fabrikken ble ikke stående lenge, og det finnes derfor ingen bilder av den.
Ny brann i Hagevik
I 1927 brant fabrikken igjen. Brannen startet i tolvtiden på formiddagen, da vinden presset seg ned i gruen og sendte glør utover golvet – der verken var feid opp eller fantes sponfangere på maskinene slik man har i dag. Snart sto en voldsom, kullsvart røyk til værs, og varmen var enorm. Det fantes hverken vann nok eller noe brannvesen å kalle på, så brannen fikk herje til den ble slokket utpå morgenen. Denne gangen bygde de fabrikken opp igjen gradvis, over et par år – først nordre bygg, så buen, så sørover – slik den står den dag i dag.
Sildefisket tar slutt
Med slutten på sildefisket og ny fryseteknologi faller etterspørselen. Produksjonen synker 60–70 %, og staben reduseres til to mann.
Produksjonen stilner
Ordinær drift holdes i gang helt til 1985, da eierne Peder og Olav Gillesvik – sønnene til grunnleggeren – går av med pensjon.
Fredet av Riksantikvaren
Etter 92 år i sammenhengende drift fredes fabrikken som den eneste av sitt slag i landet.
Håndverket lever videre
Gjennom tjue år er anlegget varsomt restaurert. Tønnene formes fortsatt for hånd, og de gamle lokalene leies ut til selskap, kurs og arrangementer.
Film fra fabrikken
Se håndverket i arbeid
Et lite innblikk i bøkkerfaget og livet på fabrikken ved neset.
Bilder fra fabrikken